Snø,venner,kjøttkaker og pappa

Fin kombinasjon,sier du?
Det sier jeg også.

Dagen i dag var hektisk,
jeg takker den fantastiske Hesja for at min eksamen
nå er mer eller mindre klar for innlevering.
My Muscle Museum er ferdig innspilt
etter våkenatt foran Sibelius og leting på nettet
etter Muse-akkorder og -noter.

En ny takk rettes mot Suf og Mischa
for deres innsats som utrolig proffe musikere,
og fantastisk flotte venner.
Jeg vil at dere skal vite at jeg setter stor pris på dere,
alt dere har gjort for meg
og alt dere betyr for meg.

Ennå en som skal takkes i dag fordi hun er den hun er,
og ingen annen,
er Inga.
Den muffinsglade,superdupre,
morsomme og søte jenta fra Grenland,
som denne dagen ville lage kjøttkaker fra bunnen,
og inviterte oss til å smake.

Jeg er så forferdelig glad i dere alle sammen!

Dagen var på hell...
Turen gikk hjem.
Hjem til Porse i snøværet.
På veien hjem tenkte jeg at det var fryktelig lenge siden
jeg har sklidd nedover veien
bare fordi jeg synes det er gøy.
Så det gjorde jeg.

Vel hjemme tittet jeg ut vinduet og ble varm om hjertet.
Det nærmer seg jul.
Ferie.
Venner.
Familie.
Jeg ringte hjem for å endelig få snakke med pappa
etter farsdagen.
På slutten av samtalen sier jeg
at han må huske på at jeg er veldig glad i ham.
Takk skal du ha,sier pappa.
Jo,værsågod,sa jeg.
Så lo vi litt...for vi vet begge
at han er glad i meg også.